Bokmålsordboka
dødsgjeng
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dødsgjeng | dødsgjengen | dødsgjenger | dødsgjengene |
Betydning og bruk
gjeng (2) eller gruppe som driver med farefulle oppdrag eller kriminell virksomhet
Eksempel
- bli drept av en dødsgjeng;
- en dødsgjeng av fengselsbetjenter slo raskt ned opprøret