Bokmålsordboka
forvillelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forvillelse | forvillelsen | forvillelser | forvillelsene |
Betydning og bruk
det å være forvillet (1) eller villedet;
det å være forvirret (1) eller usikker (4)
Eksempel
- de levde i den forvillelse at de hadde rett;
- tilgi meg min forvillelse og utroskap