Bokmålsordboka
dissosiativ
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| dissosiativ | dissosiativt | dissosiative | dissosiative |
Betydning og bruk
spaltende
Faste uttrykk
- dissosiativ lidelsetilstand kjennetegnet ved manglende evne til å integrere elementer som hører sammen;
jamfør dissosiasjon (1)