Bokmålsordboka
dykkert
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dykkert | dykkerten | dykkerter | dykkertene |
Opphav
fra lavtysk; av dykkeBetydning og bruk
spiker med lite hode til å slå helt inn i treet
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dykkert | dykkerten | dykkerter | dykkertene |