Bokmålsordboka
etterlatt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| etterlatt | etterlatt | etterlatte | etterlatte |
Opphav
av etter (2 og perfektum partisipp av late (1Betydning og bruk
som noen etterlater eller har etterlatt seg
Eksempel
- etterlatte skrifter;
- de fant etterlatt søppel på stranda
- brukt som substantiv
- de etterlatte etter ulykken har søkt om erstatning