Bokmålsordboka
duskregne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å duskregne | duskregner | duskregna | har duskregna | duskregn! |
duskregnet | har duskregnet | |||
duskregnte | har duskregnt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
duskregna + substantiv | duskregna + substantiv | den/det duskregna + substantiv | duskregna + substantiv | duskregnende |
duskregnet + substantiv | duskregnet + substantiv | den/det duskregnede + substantiv | duskregnede + substantiv | |
den/det duskregnete + substantiv | duskregnete + substantiv | |||
duskregnt + substantiv | duskregnt + substantiv | den/det duskregnte + substantiv | duskregnte + substantiv |
Betydning og bruk
regne lett;
Eksempel
- det duskregner og er kaldt