Bokmålsordboka
duske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å duske | dusker | duska | har duska | dusk! |
| dusket | har dusket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| duska + substantiv | duska + substantiv | den/det duska + substantiv | duska + substantiv | duskende |
| dusket + substantiv | dusket + substantiv | den/det duskede + substantiv | duskede + substantiv | |
| den/det duskete + substantiv | duskete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- regnet dusket i ansiktet