Bokmålsordboka
hjemmelshaver, heimelshaver
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en heimelshaver | heimelshaveren | heimelshavere | heimelshaverne |
| en hjemmelshaver | hjemmelshaveren | hjemmelshavere | hjemmelshaverne |
Opphav
av hjemmelBetydning og bruk
person som er legitim eier av fast eiendom eller løsøre