Bokmålsordboka
duke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å duke | duker | duka | har duka | duk! |
| duket | har duket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| duka + substantiv | duka + substantiv | den/det duka + substantiv | duka + substantiv | dukende |
| duket + substantiv | duket + substantiv | den/det dukede + substantiv | dukede + substantiv | |
| den/det dukete + substantiv | dukete + substantiv | |||