Bokmålsordboka
dufte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dufte | dufter | dufta | har dufta | duft! |
| duftet | har duftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dufta + substantiv | dufta + substantiv | den/det dufta + substantiv | dufta + substantiv | duftende |
| duftet + substantiv | duftet + substantiv | den/det duftede + substantiv | duftede + substantiv | |
| den/det duftete + substantiv | duftete + substantiv | |||
Betydning og bruk
sende ut god lukt;
lukte (2) godt
Eksempel
- dufte av nyslått høy;
- det dufter kaffe