Bokmålsordboka
sveibu
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sveibu | sveibuen | sveibuer | sveibuene |
Opphav
jamfør -bu (1Betydning og bruk
person fra Sveio på Haugalandet
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sveibu | sveibuen | sveibuer | sveibuene |