Bokmålsordboka
fitjabu, fitjarbu
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fitjabu | fitjabuen | fitjabuer | fitjabuene |
| en fitjarbu | fitjarbuen | fitjarbuer | fitjarbuene |
Opphav
jamfør -bu (1Betydning og bruk
person fra Fitjar i Sunnhordland