Bokmålsordboka
randabergbu, randabergsbu
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en randabergbu | randabergbuen | randabergbuer | randabergbuene |
| en randabergsbu | randabergsbuen | randabergsbuer | randabergsbuene |
Opphav
jamfør -bu (1Betydning og bruk
person fra Randaberg i Rogaland