Bokmålsordboka
etnesbu, etnebu
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en etnebu | etnebuen | etnebuer | etnebuene |
| en etnesbu | etnesbuen | etnesbuer | etnesbuene |
Opphav
jamfør -bu (1Betydning og bruk
person fra Etne i Sunnhordland