Bokmålsordboka
dokkeansikt, dukkeansikt
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et dokkeansikt | dokkeansiktet | dokkeansiktdokkeansikter | dokkeansiktadokkeansiktene |
et dukkeansikt | dukkeansiktet | dukkeansiktdukkeansikter | dukkeansiktadukkeansiktene |
Opphav
av dokke (1Betydning og bruk
pent ansikt uten særpreg