Bokmålsordboka
diskreditt
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en diskreditt | diskreditten | diskreditter | diskredittene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en diskreditt | diskreditten | diskreditter | diskredittene |