Bokmålsordboka
diskreditt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en diskreditt | diskreditten | diskreditter | diskredittene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en diskreditt | diskreditten | diskreditter | diskredittene |