viking 1
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt víkingr; jamfør vikskBetydning og bruk
- nordisk, sjøfarende kriger eller handelsmann fra vikingtiden
Eksempel
- vikingene herjet både i vesterveg og i austerveg;
- svenske vikinger;
- vikinger plyndret klosteret på Lindisfarne
- fellesbetegnelse for befolkningen i Norden i vikingtiden
Eksempel
- vikingene bygde avanserte skip
- i overført betydning: hardfør person
Eksempel
- han er en viking som bader i sjøen året rundt