stattholder
substantiv hankjønn
Opphav
fra lavtysk ‘stedfortreder’Betydning og bruk
om eldre forhold: embetsmann som styrte en provins eller et landområde på vegne av en statssjef eller en sentralregjering
Eksempel
- i 1588 ble Axel Gyldenstierne utnevnt til stattholder i Norge