Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

verb

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (

få noko til å henge (3, 1)
Døme
- hengje frakken på knaggen;
- hengje kniven i beltet;
- dei hengde opp bileta;
- ho har hengt kjøtet til røyking
ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
Døme
- hengje den dødsdømde fangen
la del av kroppen henge eller gli ned;
bøye ned
Døme
- ho hengjer hovudet mellom knea
feste noko;
gjere fast
Døme
- hengje kroken på snøret

ha noko å hengje fingrane i
ha noko å gjere;
ha det travelt
redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
hengje seg
gjere sjølvmord med henging
hengje seg fast i
bli sitjande fast i
jakka hengde seg fast i ein piggtråd
hengje seg opp
om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
gå i stå
datasystemet har hengt seg opp
hengje seg opp i
feste seg ved;
ikkje greie å frigjere seg frå
hengje seg opp i detaljar
hengje seg på
- ta fatt i og halde seg fast
  det er farleg å hengje seg på bilar i fart
- plassere seg tett opptil
  ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
- bli med på
  hengje seg på kritikken
hengje ut nokon
kritisere nokon offentleg;
utlevere nokon
hengje ut folk i sosiale medium;
dei vart hengde ut som juksemakarar