Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

dokˊtor, i flertall dokˊtorer; doktoˊrer

fra latin ‘lærer’, av dosere (; samme opprinnelse som doctor

lege (1
Eksempel
- gå til doktoren
person som har tatt doktorgraden, eller som er utnevnt til æresdoktor;
forkortet dr.
Eksempel
- han er doktor i teologi

substantiv hankjønn

dokˊtor, i fleirtal dokˊtorar; doktoˊrar

frå latin ‘lærar’, av dosere (; same opphav som doctor

person som har teke doktorgraden, eller som er utnemnd til æresdoktor;

forkorta dr.