vind 1
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt vindrBetydning og bruk
- luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
Eksempel
- snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
- ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
- sterk, hard vind;
- svak, mild, flau vind;
- rask som en vind;
- være ute i all slags vind og vær;
- legge båten opp mot vinden;
- ha vinden i ryggen, i siden;
- vinden blåser, står (på) fra nord;
- kastevind, motvind;
- sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
Faste uttrykk
- bli spredt for alle vinderi alle retninger
- i vindenpopulær
- se hvilken vei vinden blåserogså: skjønne hvordan noe utvikler seg
- slippe en vindfise, fjerte