Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

konkubine

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin , av concumbere ‘legge seg sammen med en’

Betydning og bruk

foreldet: kvinne som lever i konkubinat;

elskerinne

Fann du ordet du leita etter?