Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

begavelse

substantiv hankjønn

Uttale

begaˊvelse

Opphav

jamfør begavet

Betydning og bruk

medfødt anlegg;
talent (2, 1)
Eksempel
- ha en begavelse for språk
person med spesielt talent for noe
Eksempel
- en musikalsk begavelse;
- han var en lysende politisk begavelse

Fann du ordet du leita etter?