utstyr
substantiv inkjekjønn
Opphav
jamfør utstyreTyding og bruk
- ting ein treng for å få utført visse verksemder;
Døme
- teknisk utstyr;
- ha med seg personleg utstyr på tur;
- vedlikhald av ski og anna utstyr
- som etterledd i ord som
- fotoutstyr
- kjøkenutstyr
- kontorutstyr
- sportsutstyr
- verneutstyr
- utbunad, utsjånad (særleg på trykt verk)
Døme
- boka har fått praktfullt utstyr