tropp
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som truppTyding og bruk
- underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarande avdeling
Døme
- stille opp troppen
- som etterledd i ord som
- fallskjermtropp
- ingeniørtropp
- pansertropp
- sambandstropp
- i fleirtal: militære styrkar
Døme
- sende troppar inn i byen;
- fiendtlege troppar
- speidaravdeling av fleire patruljar;
Døme
- speidartropp
- gruppe personar (under felles leiing);flokk, skare (2
Døme
- den norske troppen i VM-kvalifiseringa;
- samle troppane
Faste uttrykk
- i samla troppsaman, som éi gruppe
- dei kom i samla tropp