stikke 2
stikka
verb
Opphav
av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, stickenTyding og bruk
- drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
Døme
- stikke ein gris;
- stikke kniven i ein;
- stikke spaden i jorda;
- stikke ein med noko;
- stikke ein ned;
- stikke hol på noko;
- stikke seg på ei nål;
- myggen stakk og fisken beit;
- sola stakk – sola varma intenst
- i presens partisipp:
- mørke, stikkande auge
- få brå hugrørsle
Døme
- kva var det som stakk henne? – òg: kva gjekk det av henne?
- kjenne ei brå smerte
- det stakk i tanna;
- stikke i kopar – gravere;
- putene var stukne med gulltråd – broderte
- i kortspel:
Døme
- stikke tiaren med kongen;
- stikk den – òg: prøv å slå
- i ballspel: råke med ballen
- ho var flink til å stikke motspelarane
- i overført tyding:
- her må det stikke noko under – noko må vere gøymt el. løynt
- merkje opp
- i faste uttrykk
Faste uttrykk
- stikke av
- rømme
- han stakk av da politiet kom
- forsyne seg med;
ta- laget stakk av med sigeren
- stikke av motskilje seg ut mot (noko)
- stikke innomgjere ein snarvisitt
- stikke seg unna/vekkgøyme seg
- barna hadde stukke seg unna;
- dyra stikk seg vekk på fjellet
- stikke seg frambli lagd merke til
- stikke ut
- kome fram;
bli synleg - setje lei (med kompass)
- stikke ut ein ny kurs;
- stikke ut ein veg