staur
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt staurr; samanheng med stå (3Tyding og bruk
- tynn påle eller stokk som er tilkvesst i eine enden
Døme
- setje korn på staur;
- skifte ut ein staur i skigarden;
- finne ungskog som er høveleg vyrke til staur
- som etterledd i
- gardstaur
- hesjestaur
- kornstaur
- sta eller toskete person
Døme
- ein sur, gammal staur
Faste uttrykk
- bere staurslite med å halde saman noko som sprikjer
- bort i/borti staur og veggerriv ruskande gale
- forklaringa var bort i staur og vegger;
- saka er borti staur og vegger