korps
substantiv inkjekjønn
Opphav
gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2Tyding og bruk
- militær avdeling med særskild oppgåve
- gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
- som etterledd i ord som
- diplomatkorps
- hjelpekorps
- teljekorps
Døme
- ho spelar kornett i korpset