bruk 1
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Opphav
lågtysk; av brukeTyding og bruk
- det å bruke eller bli brukt
Døme
- spaden var sliten av bruken;
- gjere bruk av;
- få eller ha bruk for – få eller ha høve til å nytte; trenge;
- ta i bruk;
- alt til sitt bruk
- om medisin
- til utvortes bruk
Faste uttrykk
- gå av brukikkje vere vanleg å bruke lenger