Enkelt søk | Nynorskordboka

Nynorskordboka 3 oppslagsord

bane 3

bana

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

Tyding og bruk

Døme

bane seg veg gjennom stimmelen;
bane veg(en) for nye reformer

bane 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå mellomtysk , av bane ‘veg, lysning’

Tyding og bruk

veg, linje (7), strekning som er lagt for å kome fram, særleg om trafikk
Døme
- bilen skjena over i feil bane;
- ha fri bane
- - jernbane
  - køyrebane
  - rullebane
  - tunellbane
samferdselsmiddel som jernbane (2) eller tunellbane
Døme
- sende varer med bana
linje (7) eller lei som ei rørsle går i
Døme
- månen går i bane rundt jorda;
- ei ballistisk bane
i overført tyding: veg eller lei å følgje i tankane
Døme
- tenkje i faste baner
livsveg, karriere (1)
Døme
- velje ei akademisk bane i livet;
- hamne på den kriminelle bana
oppmerkt (del av) idrettsplass;
særleg oppmerkte spor (1, 1) som utøvaren skal halde seg i
Døme
- publikum storma bana etter fotballkampen;
- skøyteløparen trekte indre bane
- - bowlingbane
  - fotballbane
  - skytebane
del av eit dekk (2) som ligg mot vegen
Døme
- mønsteret i bana var nedslite
om papir, tapet og liknande: det stykket av ein rull som når frå tak til golv
Døme
- vi treng 20 baner for å tapetsere stova
flate på ymse slag reiskapar
Døme
- bana på hamaren er sliten

Faste uttrykk

bringe på bane
nemne (noko), ta opp (eit emne)
i lange baner
i større mengder
på bana
med der noko går føre seg
politikarar kom på bana og protesterte

bane 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bani

Tyding og bruk

daude (1, 1) (etter drap)
Døme
- Olav den heilage fekk banen sin på Stiklestad
noko(n) som valdar døden for nokon andre;
jamfør banemann (2
Døme
- rusmisbruk vart banen hans

Fant du ordet du lette etter?