rope
ropa
verb
Opphav
truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’Tyding og bruk
bruke sterk røyst;
skrike, kalle
Døme
- rope hurra;
- rope på nokon;
- eg høyrer nokon som roper om hjelp;
- læraren ropte opp namna på alle i klassa;
- resultata var ropt ut over høgtalaranlegget
- brukt som adjektiv:
- med ropande røyst;
- møte ropande demonstrantar
Faste uttrykk
- rope på elgenkaste opp;
spy (2, 1) - rope på nokobe om noko, gjere krav på noko;
krevje (1), forlange- rope på høgare løn
- som ein roper i skogen, får ein svarein blir så mykje påakta som ein fortener