gitter
substantiv inkjekjønn
Uttale
gitˊterOpphav
frå tysk opphavleg ‘samanføying’Tyding og bruk
- parallell- eller kross-stilte stenger av tre, metall eller liknande brukte til stengsle
Døme
- ha gitter for vindauga
- med mønster eller form som gitter (1)
Døme
- strikkemønster med gitter;
- ta litt av deigen til å lage gitter på toppen av paien
- i teknisk språk: hjelpeelektodar som er plasserte mellom anoden og katoden for å forsterke straumen
Faste uttrykk
- optisk gitterglasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying