gauk
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt gaukr; lydordTyding og bruk
- trekkfugl med lang stjert og lange, spisse venger som legg egg i reira til andre småfuglar;Cuculus canorus
Døme
- gauken gjel
- øvste stokk på gavlvegg;felt øvst på gavlveggen;rom innanfor øvste gavlveggen
- person som sel brennevin ulovleg