dialektikk
substantiv hankjønn
Opphav
av gresk dialektike (tekhne) ‘samtale(kunst)'; av dialektTyding og bruk
- filosofisk metode der ein bruker samtale (spørsmål og svar, argument og motargument) for å granske eit omgrep eller ei sak
- lære om at tanken (og utviklinga) går gjennom motsetningar som blir opphevde ved å gå opp i høgare einingar