Nynorskordboka
øving
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei øving | øvinga | øvingar | øvingane |
Tyding og bruk
- det å øve eller øve opp;
Døme
- øving gjer meister
- det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like);
Døme
- det skulle øving til dette;
- ha øving i noko
- handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
Døme
- øvingar i symjing;
- skriftlege øvingar på skulen;
- dei hadde berre 14 dagars øving
- som etterledd i ord som
- botsøving
- elevøving
- kroppsøving
- songøving
- organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
Døme
- kalle inn hæren til øvingar
- som etterledd i ord som
- brannøving
- militærøving
- repetisjonsøving
- i idrett: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
Døme
- alpine øvingar;
- første øving var 110 m hekk