Nynorskordboka
ørmekte
ørmekta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ørmektaå ørmekte | ørmektar | ørmekta | har ørmekta | ørmekt!ørmekta!ørmekte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ørmekta + substantiv | ørmekta + substantiv | den/det ørmekta + substantiv | ørmekta + substantiv | ørmektande |
Tyding og bruk
bli maktlaus;