Nynorskordboka
bukollektiv
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit bukollektiv | bukollektivet | bukollektiv | bukollektiva |
Tyding og bruk
gruppe av personar som bur saman og deler på utgifter og arbeidsoppgåver i samband med bustaden;
jamfør kollektiv (1, 1)