Nynorskordboka
bukk 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ein bukk | bukken | bukkar | bukkane | 
Opphav
norrønt bukkrTyding og bruk
- innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))Døme- bordplata låg på bukkar;
- køyre bilen opp på bukken
 - som etterledd i ord som
- sagbukk
- sperrebukk
 
 
- gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe overDøme- kasse, hest og bukk;
- ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
 
- fremste slede i geitdoning
Faste uttrykk
- hoppe bukkhoppe skrevs over ein framoverbøygd person- gutane hoppar bukk
 
- hoppe bukk overikkje ta omsyn til;
 utelate- dei har hoppa bukk over avtala