Nynorskordboka
ynde 2
ynda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å yndaå ynde | yndar | ynda | har ynda | ynd!ynda!ynde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ynda + substantiv | ynda + substantiv | den/det ynda + substantiv | ynda + substantiv | yndande |
Opphav
jamfør bokmål, dansk ynde; truleg samanheng med unne eller omlaga av dette under påverknad av I yndeTyding og bruk
- like særs godt
Døme
- læraren yndar Arne framfor dei andre barna;
- han yndar å snakke om seg sjølv
- i perfektum partisipp:
- ein ynda tilhaldsstad;
- dei mest ynda diktarane våre
- refleksivt, i uttrykk:
Døme
- han forstod å ynde seg inn hos sjefen
Faste uttrykk
- ynde seg inn hosprøve å bli likt av (nokon)