Nynorskordboka
vriding
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vriding | vridinga | vridingar | vridingane |
Tyding og bruk
- det å vri (2
Døme
- vriding av kroppen;
- vriding av sagblad
- vriden stilling
Døme
- få ei vriding i kneet
Døme
- vridinga av tilskota mot stordrift;
- bevisst vriding av fakta