Nynorskordboka
vitneforhøyr
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit vitneforhøyr | vitneforhøyret | vitneforhøyr | vitneforhøyra |
Tyding og bruk
forhøyr av eit vitne (1, 2)
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit vitneforhøyr | vitneforhøyret | vitneforhøyr | vitneforhøyra |