Nynorskordboka
brytje 2
brytja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brytjaå brytje | brytjar | brytja | har brytja | brytj!brytja!brytje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| brytja + substantiv | brytja + substantiv | den/det brytja + substantiv | brytja + substantiv | brytjande |
Opphav
av brotTyding og bruk
- arbeide hardhendt og bråkande
- fare hardhendt og uvarleg (med);
Døme
- brytje laus ei fjøl
Faste uttrykk
- brytje sundøydeleggje