Nynorskordboka
brunsteikje, brunsteike
brunsteikja, brunsteika
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å brunsteikaå brunsteike | brunsteiker | brunsteikte | har brunsteikt | brunsteik! |
å brunsteikjaå brunsteikje | brunsteikjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
brunsteikt + substantiv | brunsteikt + substantiv | den/det brunsteikte + substantiv | brunsteikte + substantiv | brunsteikande |
brunsteikjande |
Tyding og bruk
- steikje (1) noko så det blir brunt
Døme
- knust kavring skal brunsteikjast i smør
- steikje (3) i sola
Døme
- sola brunsteikjer tømmerveggen
- brukt som adjektiv:
- brunsteikte kroppar