Nynorskordboka
utdanne
utdanna
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utdannaå utdanne | utdannar | utdanna | har utdanna | utdann!utdanna!utdanne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utdanna + substantiv | utdanna + substantiv | den/det utdanna + substantiv | utdanna + substantiv | utdannande |
Opphav
etter tysk ausbildenTyding og bruk
gje (formell) undervisning slik at mottakaren er kvalifisert til ulike (arbeids)oppgåver eller yrke;
lære opp;
Døme
- skulen utdannar teknikarar;
- vi utdannar for få lærarar
- brukt som adjektiv:
- høgt utdanna kvinner;
- ferdig utdanna pedagog
Faste uttrykk
- utdanne segta ei (viss) utdanning
- ho utdannar seg til lege;
- eg vil utdanne meg til pilot