Nynorskordboka
utbyterik, utbytterik
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utbyterik | utbyterikt | utbyterike | utbyterike |
| utbytterik | utbytterikt | utbytterike | utbytterike |
Tyding og bruk
som gjev mykje utbyte (1, 1);
som gjev ny kunnskap, erfaring og liknande;
Døme
- ei utbyterik samtale