Nynorskordboka
ulikleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ulikleg | ulikleg | uliklege | uliklege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| uliklegare | uliklegast | uliklegaste |
Opphav
norrønt úlíkligr ‘urimeleg’Tyding og bruk
Døme
- ulikleg menneske, vesen, framferd;
- ulikleg lukt, smak;
- ulikleg prat;
- det var ulikleg gjort;
- måtte høyre den uliklege sanninga
- ikkje likleg (1);
- nokså ulik (1)