Nynorskordboka
uklarleik, uklårleik
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein uklarleik | uklarleiken | uklarleikar | uklarleikane |
| ein uklårleik | uklårleiken | uklårleikar | uklårleikane |
Tyding og bruk
- det å vere uklar
Døme
- skape uklarleik om reglane
- noko som er uklart;uklart punkt
Døme
- avklare eventuelle uklarleikar i ordninga