Nynorskordboka
tørke 2, turke 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tørke | tørken | tørkar | tørkane |
| ein turke | turken | turkar | turkane |
Opphav
norrønt þurka f; av tørke (3Tyding og bruk
langvarig tørt vêr;
uttørking av jord, vokstrar og liknande
Døme
- ein sommar med mykje tørke;
- tørken har gjort skade på avlingane