Nynorskordboka
trøystig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| trøystig | trøystig | trøystige | trøystige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| trøystigare | trøystigast | trøystigaste |
Opphav
av trøyst, jamfør trøyste (1Tyding og bruk
utan uro eller bekymringar;
Døme
- trøstige går dei igang med arbeidet
- brukt som adverb:
- vandre trøstig mot skogen;
- maskinen arbeider trøstig vidare