Nynorskordboka
tryne 1
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit tryne | trynet | tryne | tryna |
Opphav
norrønt trýniTyding og bruk
- langstrekt snute på visse dyr
Døme
- grisen stikk trynet i søla
Døme
- bli kvit i trynet;
- få eit slag midt i trynet;
- eg vil ikkje sjå trynet på ho
Faste uttrykk
- gå på trynet
- falle framover;
tryne (2, ramle (2), dette (2, 1)- skeiseløparen gjekk på trynet i svingen
- dumme seg ut
- gå på trynet i selskapslivet
- heilt på trynet
- ikkje tole trynet på
- slag i trynetuventa uhell eller nederlag
- forslaget er eit slag i trynet for bønder over heile landet
- tøff i trynetmed sjølvsikker framtoning;
eplekjekk- dei var ikkje like tøffe i trynet etter tapet